Noe av det beste i livet
er å ha en farfar/oldefar
som alltid stiller opp og er der for oss
at han i tillegg er kreativ og svært dyktig til å lage ting er en kjempebonus.
Sammen med den nevenyttige og flinke kompisen Oscar har han stått utallige timer i "furtebua", og laget dette nydelige skapet til oss.
Jeg har siklet på apotekerskapet til en medblogger lenge, og har hatt så lyst på et lignende selv. Da jeg kastet frem idèen for farfar hadde jeg ikke forhåpninger om at han ville prøve seg på et så stort prosjekt. Treskjæring ligger nemlig hans hjerte nærmest. Men da kompisen Oscar tilbød seg å hjelpe og stilte snekkerbua si til disposisjon, var ikke gamle faffen vond å be.
Og resultatet taler for seg selv...
Skapet er bare helt fantastisk.
Det skal aldri forlate familien, og mannen i huset og jeg har blitt enige om at det skal følge den førstefødte i hver generasjon.
Skapdørene er fra det første kjøkkenet farmor og farfar hadde. Artig at de har spart på det på loftet i så mange år! Og det kom jo til nytte.
Tusen hjertelig takk for verdens fineste skap, Oscar og farfar!
klem